Sjømatbarometeret 2023: Stor grad av uforutsigbarhet preger bransjen
Sjømatbarometeret for 2023 bekrefter at det hersker stor uro og usikkerhet i norsk sjømatnæring. Det nye skatteregimet er hovedårsaken til at bransjen nå kjenner på uforutsigbarhet og er usikker på hvordan de skal tilpasse seg. Dette til tross for en næring som produserer rekordvolum og ser rekordnoteringer.
- Sjømatbarometeret ser på trendene og tar temperaturen på norsk sjømatnæring. Rapporten, som kommer annethvert år, markerer seg som en objektiv stemme inn i en av Norges aller viktigste næringer, og baserer seg på spørreundersøkelser der lederne i næringen svarer.
Når man ikke vet hvordan utfallet blir, hvor mye man skal skatte i morgen av den kronen man tjener i dag, blir mye satt på hold. Dette har store ringvirkninger for hele bransjen.
Årets rapport - den viktigste så langt
Årets rapport skiller seg ut fra de tidligere barometrene, forteller Hanne Sælemyr Johansen, partner i PwC. Hun er samstemt med sin kollega, Johan Flatebø Selle og mener årets Sjømatbarometer er deres viktigste så langt.
– Krevende rammevilkår for sjømatnæringen preger bransjen, og sjelden eller noensinne, har næringen skapt så mye debatt i det offentlige rom som i den siste tiden. Nytt skatteregime og stor usikkerhet preger næringen og overskriftene, forteller Hanne Sælemyr Johansen.
– Vi ser at det er det hersker mange tabloide misforståelser knyttet til problemstillingene næringen står overfor. Det er derfor svært viktig å belyse debatten med objektiv innsikt. Med Sjømatbarometeret gjør vi denne typen innsikt tilgjengelig, sier Sælemyr Johansen.
Sjømatbarometeret er en rapport som gir direkte feedback fra dem som jobber i næringen. Innsikt som gir et bilde på hvilke utfordringer som hersker og hva aktørene selv mener skal til for å beholde posisjonen som verdensledende sjømatnasjon også i fremtiden.
– Rapporten forteller oss at skatt og økt politisk risiko preger næringen. Aktørene vet ikke hvilke rammevilkår de har, og opererer under stor usikkerhet. Bekymringene gir seg utslag i kansellering av kontrakter, utsettelser av investeringer og permitteringer. Vi opplever en næring som bærer mye belastning på grunn av store usikkerhet, forteller Johan F. Selle (nr to fra høyre). Her på besøk hos Bremnes Seashore, en av aktørene innen lakseoppdrett på Vestlandet.
96 % opplever økt politisk risiko i havbruksnæringen
- 96 % av de spurte innen havbruk og 88 % innen fiskeri forteller at de opplever politisk risiko.
– Rapporten forteller oss at skatt og politisk risiko preger næringen langt inn i kjernen. Aktørene opplever stor uforutsigbarhet og vet ikke hvilke rammevilkår de har. Det preger også ordskiftet fra dag til dag, sier Flatebø Selle.
Sammen med sin kollega, Hanne S. Johansen jobber han tett på næringen og viser til stor bekymring i bransjen.
– Denne bekymringen gir seg utslag i kansellering av kontrakter, utsettelser av investeringer og permitteringer. Det er en næring som bærer mye belastning på grunn av stor usikkerhet, sier Johan F. Selle.
– Vi ser at næringen går inn i året med en ny type drift. Fordi det er usikkerhet rundt hvordan reglene er utformet, hvordan man skattlegges og hvordan man skal tilpasse seg de nye reglene, havner aktører i en vanskelig situasjon.
– Når man ikke vet hvordan utfallet blir, hvor mye man skal skatte i morgen av den kronen man tjener i dag, blir mye satt på hold. Dette har store ringvirkninger for hele bransjen, kommer det frem av årets rapport.
Prosessen er problematisk
28. september i 2022 gikk det en sjokkbølge gjennom norsk sjømatnæring da regjeringen lanserte nyheten om grunnrentebeskatning for oppdrettsnæringen.
– De nye reglene kom bardus på. Det vises tydelig i kapitalmarkedene at investorene ikke så dette komme og kan medføre at investorers tillit til politiske prosesser har fått seg en knekk, forteller Hanne S. Johansen.
Johan F. Selle peker også på ringvirkningene dette har for leverandørindustrien gjennom et bredt omfang av prosjekter som ble avlyst eller utsatt over natten.
– Aktører i hele verdikjeden er berørt. Vi ser at selv om målet med skatteleggingen var å treffe de store aktørene innen akvakultur, blir også de mindre aktørene langs kysten truffet. Dette gir store utslag for mange.
– Det er ulike meninger om skatteleggingen; noen mener at endringen blir ødeleggende for næringen, mens andre igjen synes det er på tide at det bidras mer til fellesskapet. Likevel er det den store uforutsigbarheten som preger næringen mest, sier de to.
Rekordlav tiltro til visjonen om 5 millioner tonn innen 2050
- 3 av 4 ledere svarer at de ikke tror vi når visjonen og vekstmålet om 5 millioner tonn norskprodusert sjømat innen 2050.
– I 2017 ble det uttalt en visjon om at Norge som havbruksnasjon vil nå 5 millioner tonn innen 2050. I vårt arbeid ser vi tydelig at dette tallet ikke stemmer med det næringen selv tror vi kan klare. Tallet er altfor høyt, sier Flatebø Selle.
– Siden den gang har rammevilkårene for næringen endret seg radikalt.
– Norges posisjon som verdens største lakseoppdretter er fortsatt sterk, og vi står for over halvparten av verdens produksjon av ørret og laks. Nå ser vi derimot tendenser til at vår posisjon er mer utsatt enn tidligere.
– Fremveksten av landbasert teknologi, kombinert med en eventuell betydelig skatteulempe ved konvensjonell teknologi, tilsier at visjonen om fem millioner tonn sannsynligvis er mer urealistisk enn noen gang, uttaler Selle.
Få vet hvordan EU-Taksonomien vil påvirke deres selskap
- Kun 22 % av de spurte innen akvakultur og 45 % innen fiskeri har en formening om hvordan EU-taksonomien vil påvirke bedriften deres de neste fem årene.
Med "Green Deal" har EU satt ambisiøse klimamål og en klar kurs for overgangen til et klimanøytralt Europa i 2050. EU-taksonomien definerer bærekraftige og ikke-bærekraftige aktiviteter og vil bli «gullstandarden» for bærekraft. Denne klassifiseringen er nødvendig for at de øvrige tiltakene i handlingsplanen skal fungere etter hensikten.
– EU-taksonomien vil for første gang etablere en slags “fasit” på hva som er bærekraftig, Dette gir muligheten til å sammenligne selskaper og bransjer sine aktiviteter på likt grunnlag. Ettersom nye reguleringer vil ha en betydelig innvirkning på både tilgang til og prising av kapital fremover, er vi overrasket over at en så stor andel av aktørene ikke vet hvordan det kommende regelverket vil påvirke dem, forteller Hanne Sælemyr Johansen.
Aktørene vet ikke hvilke rammevilkår de har, og opererer under stor uro. Bekymringen gir seg utslag i kansellering av kontrakter, utsettelser av investeringer og permitteringer. Det er en næring som bærer mye belastning på grunn av uforutsigbarhet.
Fakta om Sjømatbarometeret:
- Sjømatbarometeret 2023 lanseres 6. mars
- Utgitt annethvert år siden 2017
- Er basert på undersøkelser blant toppledere i sjømatsegmentet
- Tar temperaturen på næringen og gir næringen en viktig, samlet stemme
- Viser tendenser og trender i bransjen og bidrar til debatt og utvikling
- *Sjømatbarometeret 2023 (PDF, 7 MB, ENG)
- *Sjømatbarometeret 2021 (PDF, 4.2 MB, ENG)
- Sjømatbarometeret 2019 (PDF, 5.1 MB, NO)
- Sjømatbarometeret 2017* (PDF, 8.6 MB, NO)
*Rapporten er på engelsk.
– Vi i PwC ønsker å vise et nyansert bilde av hvor næringen er på vei, og vi baserer oss på fakta og innspill fra næringen selv. Det er klart at alt som har skjedd i det siste, spesielt på skattesiden, gjør at utviklingen endrer seg og at markedet preges av uro, er de to enige om. Flatebø Selle legger til at det som i alle fall utmerker seg med årets Sjømatbarometer er at fremtidsutsiktene er mer pessimistiske enn de har vært tidligere år. – Vi er inne i uforutsigbare tider. I disse tidene kan vi i PwC bistå med rådgivning, hjelp og kompetanse til en bransje som stadig møter nye utfordringer.
Kontakt oss
Johan Flatebø Selle