For trettende år på rad har PwC, i samarbeid med Forening for finansfag Norge (FFN), gjennomført undersøkelsen “Risikopremien i det norske markedet”. Undersøkelsen er basert på svar fra 146 av FFNs ca. 1 000 medlemmer.
Nivået på markedsrisikopremien i det norske markedet for 2023 ligger på 5,0 %. Størrelsen på markedsrisikopremien har vært stabil i perioden undersøkelsen har vært gjennomført.
2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Vektet snitt | 5,2 % | 4,9 % | 5,0 % | 5,0 % | 4,9 % | 4,8 % | 4,8 % | 4,9 % | 5,0 % |
Median | 5,0 % | 5,0 % | 5,0 % | 5,0 % | 5,0 % | 5,0 % | 5,0 % | 5,0 % | 5,0 % |
Kvartil 1 | 4,5 % | 4,5 % | 4,5 % | 4,5 % | 4,5 % | 4,5 % | 4,5 % | 4,5 % | 5,0 % |
Kvartil 3 | 6,0 % | 5,5 % | 5,4 % | 5,1 % | 5,0 % | 5,0 % | 5,0 % | 5,0 % | 5,0 % |
Respondentene ble spurt om hva som bør benyttes som risikofri rente i avkastningskravet til egenkapitalen for norske selskaper. Andelen respondenter som svarer at 10-årig statsobligasjon bør benyttes er 54 % i årets undersøkelse. 18 % svarer at de benytter normalisert risikofri rente.
Respondentene som mener at endring i risikofri rente endrer deres vurdering av risikopremien, har ulik oppfatning av hvordan dette påvirker markedsrisikopremien. Til forskjell fra tidligere undersøkelser svarer minoriteten (42 %) at en økning i risikofri rente øker markedsrisikopremien, mens 56 % svarer at en økning i risikofri rente vil redusere markedsrisikopremien.
Nytt for årets undersøkelse er to spørsmål inkludert om sentralbankens kommende rentebeslutninger.
Majoriteten av respondentene forventer at styringsrenten kommer til å øke for siste gang i desember 2023 (51 %). Et flertall av respondentene (57 %) forventer at styringsrenten vil nå et nivå i intervallet mellom 4,26 % og 4,50 %. 29 % av respondentene forventer at styringsrenten vil nå et nivå over 4,50 %.
Majoriteten av respondentene justerer kontantstrømmen og/eller avkastningskravet for selskaper med svake prestasjoner tilknyttet miljø og bærekraft (67 %). Dette er noe lavere enn resultatene for 2021 og 2022.
I likhet med fjorårets undersøkelse fikk respondentene som svarte “ja” på det foregående spørsmålet følgende spørsmål: «Hva benytter du som grunnlag for å vurdere om selskapet har svak performance knyttet til miljø og bærekraft?».
Svarene på spørsmålet var varierte. Flere svarer at de benytter ESG-score fra eksterne kilder, selskapets egen bærekraftsrapportering og -strategi og interne vurderinger.
Respondentene ble spurt hvordan de hensyntar IFRS 16 – en ny internasjonal regnskapsstandard innført 1. januar 2019 – i verdsettelsen av et selskap, både når det kommer til kontantstrømanalyse og ved bruk av multipler.
Her svarte 44 % at de ikke har tatt stilling til dette, 14 % svarte at de ikke gjør noen justering, mens 23 % svarte at de justerer historiske multipler i tråd med IFRS 16 slik at de blir sammenlignbare med dagens multipler. 13 % svarer at de gjør motsatt ved å justere fremtidige multipler tilbake i tråd med IAS 17.
Les også: Fagportalen regnskap med IFRS og mer
Vi kan hjelpe deg med verdivurdering og finansiell modellering ifbm. oppkjøp, fusjoner, fisjoner, salg, emisjoner og børsnoteringer.
Karen Fastbø