Norge har en unik mulighet til å ta globalt lederskap i arbeidet med å halvere tidlig død innen 2050.
– Norge har både et solidarisk ansvar og en egeninteresse i å bidra til bedre helse globalt. Ved å investere i helsesystemer og redusere helseulikheter, kan vi skape en tryggere og mer stabil verden, sier Anne-Marie Helland, direktør for internasjonal utvikling i PwC. Se anbefalinger til hvordan Norge kan redusere helseulikheter.
God helse er en forutsetning for at mennesker skal kunne leve gode liv. Norge har spilt en sentral rolle i å fremme global helse gjennom flere tiår. Covid-19-pandemien, økt geopolitisk spenning og klimaendringer har medført tilbakeslag. Ekspertutvalget, ledet av Camilla Stoltenberg, har utarbeidet en rapport med konkrete anbefalinger for Norges fremtidige innsats. Anne-Marie Helland i PwC er med i ekspertutvalget.
Global helse lønner seg, sier ekspertutvalget som ledes av Camilla Stoltenberg
Investere i global helse lønner seg
Fornye Norges lederskap for global helse
Styrke koordinering og investere i effektive tiltak som styrker helsesikkerheten globalt
Redusere helseulikhet ved å prioritere effektive tiltak og styrking av helsesystemer
Reformere de globale helseinitiativene
Opprettholde Norges innsats i nødhjelpsarbeid
Investeringer i helseberedskap lønner seg; Covid 19 lærte oss at en pandemi kan bli svært kostbar også i form av tapte inntekter - og påvirker økonomisk utvikling både globalt og nasjonalt. Det lønner seg å investere i helseberedskap for å stanse pandemier! Vi er også avhengig av at alle andre land har god helseberedskap, slik at sykdomsutbrudd kan kontrolleres og stanses der de oppstår. Derfor har Norge en egeninteresse av å styrke helsesystemer og helseberedskap i andre land. –Forebygging er billigst!, sier Anne-Marie.
– Dette er ikke bare en moralsk forpliktelse, men også en investering i vår egen fremtidige sikkerhet og velferd.
Ekspertutvalget anbefaler at Norge konsentrerer innsatsen rundt et fåtall helsetilstander som vil gi stor reduksjon i for tidlig død. Dette innebærer å prioritere de helsetilstandene som treffer lavinntektsland hardest, og bidra i tråd med landenes egne prioriteringer. Norge bør øke støtten gjennom økonomisk støtte og teknisk og faglig rådgivning. Investeringer i helse bør også ses i sammenheng med andre investeringer i økt humankapital, som grunnutdanning og ernæring.
For å styrke helsesikkerheten globalt, bør Norge investere i en mer fleksibel Verdens helseorganisasjon (WHO) gjennom ikke-øremerket støtte. Det er også viktig å etablere sterkere finansieringsinstrumenter for pandemiforebygging, beredskap og respons i lav- og mellominntektsland. Norge bør støtte opp under og investere mer i innovasjon og produktutvikling, inkludert vaksiner, diagnostikk og behandling, der hvor det ikke finnes et godt nok marked.
Norge bør bruke sin påvirkningskraft til å reformere de globale helseinitiativene for å sikre at ressursene går dit behovene er størst. Dette innebærer å arbeide for at de globale helseinitiativene prioriterer investeringer i lavinntektsland og gir landene større beslutningsmyndighet over bruken av helsebistand i tråd med nasjonale prioriteringer. Videre bør Norge følge opp Lusaka-agendaen, som vektlegger betydningen av lokalt utviklet helsepolitikk og styrking av helsesystemer.
Krig og konflikt er en stor barriere for god helse og utbygging av velfungerende helsesystemer i konfliktfylte områder. Norge bør opprettholde innsatsen i nødhjelpsoperasjoner der helsefasiliteter, infrastruktur og tilgang på helsearbeidere er begrenset på grunn av væpnet konflikt. Det er også viktig å fremme og sikre etterlevelse av internasjonal humanitær rett som beskytter sivile, medisinsk personell og helsefasiliteter under væpnet konflikt.
– Investeringer i forebygging lønner seg. Global helsesikkerhet er ikke sterkere enn dens svakeste ledd, så det er i Norges egeninteresse at fattige land har gode helsesystemer og god helseberedskap, sier Anne Marie Helland, direktør i PwC og medlem av ekspertutvalget i global helse.
Les mer om hvordan