Norge kan, Norge bør: Ta lederskap for å halvere tidlig død innen 2050

God helse er en forutsetning for at mennesker skal kunne leve gode liv. Norge har spilt en sentral rolle i å fremme global helse gjennom flere tiår. Covid-19-pandemien, økt geopolitisk spenning og klimaendringer har medført tilbakeslag. Ekspertutvalget, ledet av Camilla Stoltenberg, har utarbeidet en rapport med konkrete anbefalinger for Norges fremtidige innsats. Anne-Marie Helland i PwC er med i ekspertutvalget.

Seks anbefalinger til hvordan Norge kan redusere helseulikheter: 

• Investere i global helse lønner seg

• Fornye Norges lederskap for global helse

• Styrke koordinering og investere i effektive tiltak som styrker helsesikkerheten globalt

• Redusere helseulikhet ved å prioritere effektive tiltak og styrking av helsesystemer

• Reformere de globale helseinitiativene

• Opprettholde Norges innsats i nødhjelpsarbeid

Investere i global helse lønner seg

Investeringer i helseberedskap lønner seg; Covid 19 lærte oss at en pandemi kan bli svært kostbar også i form av tapte inntekter - og påvirker økonomisk utvikling både globalt og nasjonalt. Det lønner seg å investere i helseberedskap for å stanse pandemier! Vi er også avhengig av at alle andre land har god helseberedskap, slik at sykdomsutbrudd kan kontrolleres og stanses der de oppstår. Derfor har Norge en egeninteresse av å styrke helsesystemer og helseberedskap i andre land. –Forebygging er billigst!, sier Anne-Marie.

Redusere helseulikhet ved å prioritere effektive tiltak og styrking av helsesystemer

Ekspertutvalget anbefaler at Norge konsentrerer innsatsen rundt et fåtall helsetilstander som vil gi stor reduksjon i for tidlig død. Dette innebærer å prioritere de helsetilstandene som treffer lavinntektsland hardest, og bidra i tråd med landenes egne prioriteringer. Norge bør øke støtten gjennom økonomisk støtte og teknisk og faglig rådgivning. Investeringer i helse bør også ses i sammenheng med andre investeringer i økt humankapital, som grunnutdanning og ernæring.

Styrke koordinering og investere i effektive tiltak som styrker helsesikkerheten globalt

For å styrke helsesikkerheten globalt, bør Norge investere i en mer fleksibel Verdens helseorganisasjon (WHO) gjennom ikke-øremerket støtte. Det er også viktig å etablere sterkere finansieringsinstrumenter for pandemiforebygging, beredskap og respons i lav- og mellominntektsland. Norge bør støtte opp under og investere mer i innovasjon og produktutvikling, inkludert vaksiner, diagnostikk og behandling, der hvor det ikke finnes et godt nok marked.

Reformere de globale helseinitiativene

Norge bør bruke sin påvirkningskraft til å reformere de globale helseinitiativene for å sikre at ressursene går dit behovene er størst. Dette innebærer å arbeide for at de globale helseinitiativene prioriterer investeringer i lavinntektsland og gir landene større beslutningsmyndighet over bruken av helsebistand i tråd med nasjonale prioriteringer. Videre bør Norge følge opp Lusaka-agendaen, som vektlegger betydningen av lokalt utviklet helsepolitikk og styrking av helsesystemer.

Opprettholde Norges innsats i nødhjelpsarbeid

Krig og konflikt er en stor barriere for god helse og utbygging av velfungerende helsesystemer i konfliktfylte områder. Norge bør opprettholde innsatsen i nødhjelpsoperasjoner der helsefasiliteter, infrastruktur og tilgang på helsearbeidere er begrenset på grunn av væpnet konflikt. Det er også viktig å fremme og sikre etterlevelse av internasjonal humanitær rett som beskytter sivile, medisinsk personell og helsefasiliteter under væpnet konflikt.

Utvalget har bestått av følgende ti personer: 

• Camilla Stoltenberg, konsernsjef i NORCE og professor 2 ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen (utvalgets leder) 
• Amanda Hylland Spjeldnæs, leder av Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom og tidligere representant for norsk ungdom i Verdens helseforsamling i WHO 
• Anne-Marie Helland, direktør for Internasjonal utvikling i PwC
• Bent Høie, statsforvalter i Rogaland, samt tidligere helse- og omsorgsminister og leder for Stortingets helseog omsorgskomité
• John-Arne Røttingen, CEO i Wellcome Trust
• Karoline M. Linde, CEO i Laerdal Global Health
• Lumbwe Chola, førsteamanuensis ved UiO innenfor helseledelse og helseøkonomi
• Ole Frithjof Norheim, professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved UiB, og leder for Bergen Senter for Etikk og Prioritering, UiB
• Ottar Mæstad, forsker ved Chr. Michelsen Institutt og leder for Development Learning Lab (DLL)
• Trygve Ottersen, direktør i Direktoratet for medisinske produkter (DMP) og førsteamanuensis ved avdeling for samfunnsmedisin og global helse ved Universitetet i Oslo