Evaluering av Forsvarets varslingssystem
18/11/22
– Det er kritisk at det føles trygt å si ifra og å søke råd. De må oppleve at det nytter å varsle, sier granskningsleder Gunnar Holm Ringen som er ansvarlig for PwC-evalueringen.
Varslingsrutinene i Forsvaret er ulike, og varslingssakene blir behandlet ulikt. Det er noe av det som kommer frem i PwCs evaluering av Forsvarets system for varsling.
Våren og sommeren 2022 var det stor offentlig oppmerksomhet rundt håndteringen av varslingssaker i Forsvaret. Ett av tiltakene i rapporten forsvarssjefen sendte FD 22. juni 2022 var en ekstern evaluering av Forsvarets system for varsling. PwC fikk dette oppdraget. Ifølge mandatet skulle evalueringen “avklare om det foreligger kritikkverdige forhold, bidra til at disse opphører og dernest gi bidrag til forbedring”.
Se pressekonferansen med Gunnar Holm Ringen og forsvarssjef Eirik Kristoffersen her.
Evalueringen har et systemperspektiv, og har sett på Forsvarets håndtering av varslingssaker og ikke enkeltpersoners feil.
Hovedfunn fra rapporten:
Det finnes ikke en kompetanseenhet som følger saken fra a til å.
Ingen har oversikt over alle varslingssakene.
Sakene behandles ulikt, og det er for lite forutsigbarhet i hvordan og hvem som behandler dem.
Vanskelig å finne frem til veiledningen som sikrer god enhetlig håndtering av varsler
Det er opp til den enkelte leder å vurdere hva som er et kritikkverdig forhold og hva som er hensiktsmessig oppfølging
Sårbarheter hos Forsvaret: Mannsdominert
Eksempler på kjennetegn og sårbarheter i Forsvaret er gradshierarki, mannsdominert organisasjon, årlig rekruttering av nærmere 10 000 soldater, stort antall unge ledere, militær profesjonsutdanning, lokal tilstedeværelse med tette bånd til sivilbefolkningen, høy rotasjonstakt, flytende grenser mellom arbeid og fritid og mye tid i øvelsesmodus.
– Slike sårbarheter legitimerer ikke kritikkverdig adferd, men er en påminnelse om at kulturelle og strukturelle tiltak må på plass. Det er kritisk at det føles trygt å si ifra og å søke råd. De må oppleve at det nytter å varsle, sier granskningsleder Gunnar Holm Ringen som er ansvarlig for PwC-evalueringen.
Anbefalte tiltak:
Ny sentral enhet: Etablere en sentral varslingsenhet som er fagansvarlig på området
Styrke varslingruppene: Styrke og videreutvikle varslingsgrupper i alle/sentrale driftsenheter som skal bistå både linjen og sentral varslingsenhet
Dedikerte ressurser: Avgi tilstrekkelig med dedikere ressurser til den sentrale varslingsenheten og varslingsgruppene
Tydeligere mandat: Utarbeide et tydelig mandat som sikrer den sentrale varslingsenheten myndighet knyttet til anbefaling av om tiltak og sanksjoner, herunder arbeidsrettslig oppfølging og reaksjon
Bedre sammensetning av ressurser: Legge til rette for en ressurs- og kompetansesammensetning for bedre håndtering av flere typer varslinger, herunder økonomiske misligheter, HMS- og sikkerhetshendelser
Sikre at alvorlige saker løftes: Utarbeide en eskaleringsmatrise som fastsetter vurderingsprinsipper og regulerer steg-for-steg når, hvordan og til hvem saker går videre fra sentral varslingsenhet, lokale kompetanseenheter eller andre ikke-saksbehandlende varslingsmottakere
Samlet oversikt: Etablere samlet oversikt over varslingssaker og andre avvik/hendelser for hele Forsvaret som grunnlag for oversikt, kvalitetsforbedring og rapportering
Teknisk løsning: Etablere en teknisk løsning i Forsvaret som supplerende varslingskanal som tilrettelegger for anonym varsling og kommunikasjon med anonym varsler, og åpner for mottak av varsler fra eksterne
Ekstern bistand: Vurdere å anskaffe ekstern bistand til støtte i håndtering av utvalgte varslingssaker