Global Economic Crime Survey

Angrepene blir mer sofistikerte og tapene større

Mer enn hver tredje bedrift i verden er blitt utsatt for økonomisk kriminalitet de siste to årene. De kriminelle handlingene domineres av ulike typer for utroskap, men det er nettkriminalitet som vokser raskest.

Den typiske økonomisk kriminelle er en ung mann med høy utdannelse som forbryter seg mot egen arbeidsgiver, hvor han har jobbet de siste fem årene. Motivet hans er muligheten til stort utbytte i møte med lav risiko for å bli tatt.

Næringslivet har liten tillit til at myndighetene klarer å sette inn virkningsfulle tiltak mot økonomisk kriminalitet. Likevel er det kun et mindretall av selskapene som selv foretar risikoanalyser og preventive tiltak.

Dette er blant funnene i studien “Global Economic Crime Survey”, nylig offentliggjort av PwC, basert på intervjuer med mer enn 6300 virksomheter i 115 land.
 

Hver tredje rammes

36 prosent av de spurte sier at deres virksomhet er blitt utsatt for økonomisk kriminalitet de siste 24 måneder. Det presenteres ikke egne tall for Norge, hvor mer enn 60 selskaper svarte, men Vest-Europa ligger samlet sett noe over det globale gjennomsnittet.

64 prosent av selskapene som er blitt offer for økonomisk kriminalitet, er blitt utsatt for ulike typer misligheter, inkludert underslag. Nærmere en tredjedel av respondentene oppgir å ha blitt utsatt for nettkriminalitet (cyber crime), hvilket er en oppgang på 8 prosentpoeng på to år. 24 prosent har vært utsatt for korrupsjon og bestikkelser.

- Økonomisk kriminalitet utvikler seg i takt med globaliseringen og den teknologiske utviklingen. Angrepene kommer fra stadig nye land, de er teknologisk sofistikerte, vanskelige å oppdage, men tapene blir av desto større omfang for selskapene, sier advokat Pål K. Lønseth, som er nasjonal leder for Gransking i PwC.
 

Store tap

Den nettkriminaliteten som omtales mest i media, er den som paradoksalt nok er minst truende for selskapene det gjelder. Dette er svindel, for eksempel i form av tyveri av kortinformasjon, som fører til store personlige tap for mange enkeltpersoner. Mer alvorlig for selskapene, derimot, er internasjonale angrep på deres immaterielle eiendeler og andre forretningshemmeligheter, typisk i form av spionasje. Dette er angrep som kan true hele virksomheten og i praksis koster milliarder av kroner.

Nettkriminalitet og andre eksterne angrep øker som andel av totalen. Men fortsatt står ansatte for nesten halvparten av ugjerningene, og 7 av 10 sier at det er muligheten for stort utbytte som er motivet. Blant de utsatte selskapene anslår 14 prosent at tapene de siste to årene har vært på over 1 million dollar. 36 prosent anslår at tapene har vært på over 100.000 dollar.

Har lav tillit til politiet, men tar ikke grep

Har lokale og nasjonale myndigheter kunnskapen og ressursene til å etterforske, oppklare og påtale økonomisk kriminalitet? 44 prosent svarer nei mens kun 28 prosent svarer ja. 28 prosent svarer at de ikke vet.

Til tross for lav tiltro til hjelp fra myndighetene, er det langt fra alle selskap som gjør nødvendige forebyggende tiltak. Hvert femte selskap har ikke gjennomført noen risikoanalyse knyttet til økonomisk kriminalitet de siste 24 månedene. Studien tyder på at selskapene er blitt mindre flinke til å oppdage uregelmessigheter enn for to år siden. Hvert tiende selskap sier at den kriminelle handlingen ble oppdaget ved en tilfeldighet. Kun 37 prosent har en beredskapsplan ved nettangrep.

- Når toppledere over hele verden har lav tillit til at politiet klarer å forebygge og forfølge økonomisk kriminalitet, understreker det behovet for at selskapene selv tar problemet med aller største grad av alvor. Her er ekte engasjement og forpliktelse fra ledelsen - og faktisk gjennomføringsvilje - av sentral betydning, sier Lønseth.
 

Mer informasjon

Global Economic Crime Survey er en stor undersøkelse med mange tall. Du kan selv studere tallene på undersøkelsens egne nettsider, www.pwc.com/crimesurvey.