{{item.title}}
{{item.text}}
{{item.title}}
{{item.text}}
13/05/22
Hva investerer du i når du legger pengene dine i kryptovaluta? Og hva er det? Når kommer vi til å betale kaffen med krypto? Og hva gjør at en av ti nordmenn investerer i krypto? Hør to av Norges fremste eksperter: Torbjørn Bull Jensen og Liv Freihow.
Kommunikasjonsdirektør i NBX (kryptobørs), Liv Freihow
CEO i Arcane Crypto, Torbjørn Bull Jensen
Hvis mammaen min som er relativt oppegående, men 87 år gammel, hadde spurt hva kryptovaluta er, hvordan ville dere forklart det til henne?, spør programleder Steinar Hareide.
– Kryptovaluta er en valuta som er uavhengig av stater, med sin helt egen enhet. Så på samme måte som dollar er noe annet enn norske kroner, så har du for eksempel Bitcoin som er sin egen type valuta. Det spesielle med dette er at den er iboende internettbasert. Det er helt digitalt og helt grenseløst, på samme måte som internett. Så å eie eller bruke denne type valuta kan du gjøre med mobiltelefon, PC, eller en hver form for digital kommunikasjon, på samme måte som du bruker internett, forklarer Torbjørn Bull Jensen.
– Det var en veldig god forklaring, og jeg trenger egentlig ikke å legge til noe der, istemmer Liv Freihow. – Men i Norge tror jeg det er flere som har kjøpt kryptovaluta enn som har kjøpt aksjer. Er kryptovaluta et investeringsobjekt? Spør Steinar.
– Ja, sånn som det er i dag er det nok sett mer på som et investeringsmiddel enn et betalingsmiddel, svarer Liv, før Torbjørn skyter inn at de fleste ikke kjøper kryptovaluta for å kjøpe kaffe mer effektivt enn med Vipps og kredittkort.
Signe vil vite mer om hva man investerer i, og hva som ligger bak kryptovaluta.
– Det er et veldig godt spørsmål. Nå har det jo kommet veldig mange forskjellige kryptovalutaer til, som har veldig forskjellige profiler. Så å investere i Bitcoin er noe veldig annet enn å investere i for eksempel Binance Token, som er tilknytten en børs. Sistnevnte er mye likere et bonuspoeng enn aksjeinvestering, mens Bitcoin er en investering i en valuta det ikke kan skapes mer av.
– Det er som en form av digitalt gull, men hvor det i tillegg er andre anvendelser. Det er programmerbart og du kan bruke det som en overføringsmetode. Og det er det som er interessant, for som du nevnte tidligere, så har 10% av voksne nordmenn investert i en form for kryptovaluta.
– Akkurat nå er det donert en verdi av rundt 50 millioner dollar i kryptovaluta til Ukraina. Den ukrainske staten har gått ut på sosiale medier med en bitcoin- og en ethereum-adresse, altså et kontonummer, og bedt verden om å donere kryptovaluta så de kan bruke disse midlene. Da blir det plutselig et betalingsinstrument. Går jeg til min bank i Norge i dag for å overføre penger til Ukraina, så kan du banne på at det er ganske vanskelig, forklarer Torbjøn.
– Men Liv, du sa at det i dag er et investeringsobjekt, men indikerer du da at dette kommer til å endre seg?, spør Steinar nysgjerrig.
Vi mangler infrastruktur som kan gjøre at vi kan bruke krypto som vanlig betalingsmiddel i Norge i dag, men spesielt de yngre har troen på at det kan komme dit. Mange ser et stort mulighetsrom for fremtiden. At det er fremtidens penger, eller fremtidens valuta. De ønsker å komme seg inn nå, og ser at det etterhvert vil komme muligheter til å bruke disse kryptovalutaene til betaling i transaksjoner og sparing, og andre type løsninger. Så det å få en fot innenfor nå er både smart og spennende å være med på, forklarer Liv.
Signe lurer fortsatt på hva ligger bak de forskjellige investeringene. Hvis jeg investerer i aksjer, så er det et selskap bak. Men hva ligger bak?
– Først så tror jeg det er viktig å skille på forskjellige typer kryptovaluta. Så hvis vi tar Bitcoin så er det viktigste investeringskriteriet den absolutte knappheten. Du kan eie det helt selv, uten en tredjepart, og det kan ikke skapes mer av det. Det kan aldri eksistere mer enn 20 millioner bitcoin. Det er ca halvparten av antallet dollarmillionærer i verden, så hvis alle disse dollarmillionærene vil eie en hel bitcoin hver, så er ikke det mulig. Da vil prisene presses opp, og det er jo dette som lenge har vært en hypotese, forteller Torbjørn
Pengetrykkingen økte under finanskrisen i 2008, og for et par år siden begynte pengetrykkingen på nytt å akselerere under covid-krisen i møte den økonomiske konsekvensen av sanksjoner. Store investorer, blant annet Paul Tudor Jones annonserte at hans million-hedgefond hadde allokert 2% av totalkapitalen sin i Bitcoin. En av grunnene var fordi han ikke trodde pengetrykkingen ville være midlertidig. Han sa at det er så mye gjeld der ute, og når man har begynt å dele ut sjekker til amerikanske innbyggere, så har man startet på en vei ned som det er vanskelig å komme ut av uten at dollarverdien forvitrer og skaper inflasjon. Så han bruker Bitcoin som en sikkerhet mot verditap.
Den andre grunnen er at den yngre garde har en ekstrem tilbøyelighet til å investere i dette her. De bruker dette her, og ser helt andre muligheter. De blir et år eldre ett år om gangen, og han så på adopsjonen av dette som en langsiktig trend. Det er veldig mange former som skal arves av de yngre de neste tiårene. Hvis vi ser på investeringsprofilen så er jo 10% snittet for voksne i Norge, men brorparten av de som eier kryptovaluta er jo på den yngre siden aksen. Det er investeringscaset for Bitcoin.
Det som gjør dette ordentlig forvirrende er at Bitcoins nytte for samfunnet potensielt kan henge sammen med grenseløse, øyeblikkelige og billigere betalinger. Men bruk av Bitcoin som betalingsmiddel har ingen innvirkning på prisen. Hvis jeg tar norske kroner og kjøper en Bitcoin som jeg sender til USA og selger igjen, så har jeg fått en raskere og billigere betaling, men jeg kjøpte den og så ble den solgt rett etterpå.
Det som bestemmer prisen er rett og slett hvor mange som ønsker å holde penger i Bitcoin, så tar du det totalbeløpet og deler på antall Bitcoin som eksisterer. Da får du en pris per enhet, som Bitcoin må ha. Hvis både du og jeg har lyst til å ha 1000 kroner hver i Bitcoin vil markedet fungere slik at den bitcoinen vil være verdt 2000 kroner, så hadde vi eid en halv bitcoin hver. Da hadde begge realisert ønsket eksponering.
– Kontanter er vanskelig å spore, men kryptovaluta er transparent. Det er enklere for Kripos i Norge å løse saker som omfatter bitcoin enn kontanter, sier Bull.