PwC-podden: – Hydrogen er det beste kortet vi har, sier Sintef-sjefen

Gjester:

• Nils Kristian Nakstad, CEO Enova
• Alexandra Bech Gjørv, CEO Sintef

Programledere:

• Steinar Hareide
• Stian Gårdsvoll

PwC-podden har forlatt Oslo og er inne i et laboratorium på NTNU. Her utvikler de materialer som utvikler energi. Hydrogen er en måte å lagre energi på.

– Hvor langt unna er vi å kunne bruke hydrogen i stor grad?, spør programleder Steinar Hareide.

– Hydrogen er en viktig del av løsningen på nullutslippssamfunnet. Man kunne brukt hydrogen på personbilmarkedet. I dag ser vi at det trolig er mer batterier det vil gå i. Også i fremtiden. Men hydrogen er bra for  tungtransport, vei, bane, til dels fly. Der er hydrogen det beste kortet vi har. Flere lastebiler og skipsfart har allerede tatt i bruk hydrogen, sier Sintef-sjef Alexandra Bech Gjørv.

Hydrogen er en energibærer

– Det er viktig å forstå forskjellen på energikilde og energibærer, sier Nakstad. Å bruke hydrogen krever energi, så hydrogen er en energibærer. Alt det nødvendige som skal til for å lykkes med det grønne skiftet finnes her i Sintef-laben, sier Enova– sjef Nakstad.

– Infrastrukturen rundt teknologien betyr mye. Feks hvordan det er å få ladet. Eller hvor man kan få tak i hydrogenet, sier Nakstad. Yara skal bygge 15 bunkringsterminaler langs kysten som gjør det enklere for skip å bruke hydrogen (ammoniakk blir fremstilt av hydrogen. Og ammoniakk er det viktigste i gjødsel). – Knutepunkter som havna og flyplasser er veldig viktig for industriell utvikling, sier Nakstad.

Hystar skal gjøre hydrogen billigere

– Et eksempel på kommersialisering som vi har gjort er Hystar. De skal levere energi vesentlig billigere, og vi er med som medeiere. Og forhåpentligvis som kunde etterhvert, sier Bech Gjørv.

– Norge er et attraktivt sted for å prøve ut ny teknologi. Når vi lykkes med hydrogen har vi ryddet opp i gammelt utslipp og skapt ny aktivitet. Vi har noen fortrinn i Norge som vi kan utnytte. Vi kan fornye verdens skipsflåte og erstatte kull med hydrogen, sier Nakstad.

Lover og regler funker!

– Da det kom folk fra criuisenæringen over hele verden til Tyholt for å se hydrogen-brenselscelle-laben, skjønte vi at det funket. SKal du inn til de feteste stedene med cruiseskipet ditt, så får du ikke ha lokale utslipp. Det er et godt eksempel på at regulering driver omstilling, sier Bech Gjørv.

– Støtte til forskning er like viktig. Teknologiforskning mangler, sier Sintef-sjefen

– Reguleringer er viktig men det er også levende forskningsmiljø. Olje og energidepartmentet har utviklet et fremragende forskningsmiljø som også skaper næring. Vi har 30 EU-prosjekter på hydrogen og har samarbeidet med japanerne i 30 år. Der er vi på cutting edge. Det som skal få til adferdsendring på mobilitet er mye intelligente samhandlende transportsystemer. Der har vi en utfordring. Forskning på IKT og forskning på samferdsel faller mellom flere stoler: moderniseringsdepartementet, samferdselsdepartemenet og næringsdepartementet. Det som skal til for å lykkes, forskning på IKT, faller. Forskning på IKT er mindre næringsorientert. Jeg mener vi kunne gjort mye mer i Norge om vi hadde styrt adferd ennå mer gjennom offentlig regulering, sier Bech Gjørv.

Hvor fort kommer hydrogen?

– Hurtigruten skal ha en nullutslipps-skute til 2030. De må ta konseptvalget, så må vi detaljanalysere. Er det hybrid, batteri, hydrogen eller alle tre. De er avhengig av en infrastruktur som blir brukt av flere. For kostnadene er for store til at en hurtigrute kan finansiere det, sier Bech Gjørv og peker på havna og flyplasser som viktige knutepunkter.

– Er det teknologien som mangler eller er det kommersialiseringen som er utfordringen?, spør programeder Hareide.

– På hydrogen er teknologikostnaden for høy. Men kostnaden vil gå ned ved økt etterspørsel og større volum. Det fine med prosjekter fra Sintef er at det pågår kontinuerlig forskning og utvikling. Om man begynner kommersialierseringa så stopper ikke teknologiutviklinga, sier Nakstad.

– Vi er opptatt av hydrogen. Men Norge greier ikke dette alene. Men det ser nå ut til at utviklingen rundt hydrogen går raskere, og det er et høyt internasjonalt engasjement for hydrogen, sier Bech Gjørv.

Ukraina gjør at EU gønner på med det grønne

– EU har sin fit for 55 industry hvor hydrogen har en fremtredende rolle. Så går det to uker i Ukraina også kommer REPowerEU (EUs plan om å bli uavhengig av Russlands olje innen 2030). Og de akselererer det grønne skiftet, sier Bech Gjørv.

– Enova er gulrota i vrikelmiddelapparatet. Vi jobber med kapitalmarkedet som er villig til å ta en sjanse. Vi er usikre og spente på hvordan verdenssituasjonen nå påvirker hastigheten. Det går i riktig retning, men så er det usikkerhet med vareforskyninga i hele verdensøkonomien som kan slå begge veier. Vi følger nøye med på det. Uroen i verden og krigen ser ut til å ha gitt positive utslag på behovet for omstilling, sier Nakstad.

– Alle samfunnsmessige regnestykker som ser på det grønne skiftet sier at det lønner seg å bytte retning. Det er ikke en opsjon å ikke skifte. Det å få bedriftsøkonomi inn i det er det vanskelige. Du må ha risikovillige gründere. Du må lage en verdikjede. Tesla har vært imponerende. De har bygget både ladeinfrastukturen og bilene. På hydrogen tror jeg det blir anderledes, sier Bech Gjørv.

Summa summarum så er det tre utfordringer med hydrogen: Det gjenstår teknologiutvikling, infrastrukturutvikling, og gjøre det bedriftsøkonomisk lønnsomt.
Og få volum på flåten. Det ble fire.