PwC-podden: Hvem skal eie dataen til barna våre?

Gjester:

• Line Coll, direktør i Datatilsynet
• Finn Myrstad, medlem av personvernkommisjonen
• Catharina Nes, leder for personvern i PwC
  

Programledere:

• Steinar Hareide, partner i PwC

– En fortvilet forelder tok kontakt med oss da jenta deres på tolv år fikk reklame for slankepille på iPaden fra skolen. Det har vi akspertert som samfunn at skjer i dag. Det må vi gjøre noe med, sier Finn Myrstad.

Personvernkommisjonen: Datatilsynet må få flere ressurser og mer penger

– Hvorfor er det viktig at personvernkommisjonen kom med en ny rapport høsten 2022?, spør Steinar Hareide som er advokat og partner i PwC.

– Forrige gang kommisjonen gav ut rapport om ståa var i 2009. Mye har skjedd siden det. Kunstig intelligens har blitt til noe. Smarttelefonen har blitt smartere. Digitale tjenester er overalt. På klokka, på soverommet vårt og nå også i skolen og i det offentlige. Derfor ble det opprettet en ny kommisjon. Den mente blant annet at Datatilsynet burde få flere ressurser, sier Myrstad som selv satt i kommisjonen.

– Vi er sørgelig underbemannet, sier Line Coll, ny direktør i Datatilsynet.

– Et sterkt og godt datatilsyn er ekstremt viktig. Selskapene de skal hamle opp med er giganter. Bare det å påse at de lovpålagte oppgavene blir fulgt er en stor oppgave. Derfor må vi ha et tilsyn som har mulighet til å gjøre jobben sin, sier Myrstad.

Skole og personvern engasjerte kommunene

– Vi så raskt at personvern i skolen skapte engasjement. Her trenger vi hjelp, sa kommunene, sier Catharina Nes, direktør i PwC. Hun var sekretariatsleder i personvernkommisjonen i 2022.

– Burde jeg ligge søvnløs om nettene?, spør programleder Steinar.

– Ingen hadde oversikt over hvilke digitale enheter som brukes i skolen. Alt fra Microsoft til Chromebook. Vi har begynt arbeidet med å få oversikt nå. Digitaliseringen av skolen har gått på høygir på grunn av korona. Gode vurderinger på personvern har manglet, sier Myrstad.

– At du ikke har ligget søvnløs er fordi du ikke har lest Datatilsynets rapporter før, sier Line Coll.

Skolevesenet ramlet inn i digitaliseringa. Tre ting bør gjøres nå.

– Det mangler en helhetlig strategi i skolen. Som favner alle som gjør det samme. De norske kommunnene har blitt overlatt til å ta ansvar for personvern alene. Noen kommuner er små og andre store. Det er et enormt ressurssluk med risikovurderinger i hver enkelt kommune. Skole A kommer frem til A og skole B kommer til frem til B. Det blir en digital ulikhet i skolen når elevene får ulike tilbud, sier Coll.

– Det høres ut som skolevesentet har ramlet inn i digitalisering. Hva skal man gjøre helt konkret?

– Det første er å blokkere for målrettede annonser i digitale læringsverktøy. Elevene er i dag utsatt for et vannvittig reklamekjør i skolen. Barn er sårbare, og det er helt uakseptabelt at en tolvåring skal få reklame for slankepiller i et læringsverktøy i skolen. Punkt to: Vi må etablere et nasjonalt test- og kompetansesenter som kan bistå kommunene. Det tredje er at kommunene må gjøre egne risikovurderinger ut fra et felles rammeverk de får nasjonalt. I dag sitter hver enkelt kommune med denne jobben hver for seg, sier Myrstad.

Foreldrene har ikke noe valg

– Det finnes ikke noe informert samtykke i skolen. Hvis du som forelder ønsker å si nei på vegne av barnet ditt, så går ikke det. Det finnes ikke noe alternativ, sier Myrstad.

– Elevene vi intervjuet i forbindelse med personvernrapporten ville gjerne lære og vite mer. “Hva betyr det at disse dataene samles inn om meg?” Barna selv vil bli inkludert og få mer innsikt i dette, sier Nes.

– Vi må hjelpe barna til å få digital dømmekraft inn i sitt voksenliv. Hvis de er vant til at lærere og markedsgiganter vet alt om hva de gjør til enhver tid, så er ikke det bra. Da er vi på vei mot å si ok til overvåking gjennom digitale verktøy, sier Datatilsynet-sjefen.

Hva er dataen om barna våre verdt om ti år?

– Elevene blir definert som forbrukere. I mange apper de bruker er det et kommersielt press. Det er enorme mengder data som de store gigantene får tilgang til. En elev sa etter å ha sett en læringsvideo: “Jeg tør ikke se den en gang til, for jeg er redd læreren tror jeg er dum”, forteller Myrstad.

– Vi vet ikke hva den storstilte innsamlingen av opplysninger om barna vil føre til. Hva er dataene verdt om ti år? Kunstig intelligens må ha data. Nå går vi med hendene foran øynene og gir verdens største giganter dataene våre. De omsettes på et enormt marked. Hva gjør det med makten de kommer til å få om fem-ti år? De vet alt om barna, fra hva de snakker om til hva de gjør. Dataene deres legger vi i potten til de store kommersielle aktørene i USA og Kina, sier Coll.

Vanskelig for mindre, norske aktører å komme på banen. Gi dem godkjenning?

– Norske ed tech (education technology) sliter. De leverer tjenester som er gode på personvern. Men de sliter med å komme inn i kommunene fordi de ikke er kjent. De kunne fått en forhåndsgodkjenning som gjorde det enklere for dem å komme inn i skolene, sier Myrstad.

– Flere land som Frankrike og Sverige vurderer å si nei til de store gigantene i skolen. I Danmark har Datatilsynet stoppet bruken av Google Workspace og Chromebook i en dansk kommune inntil kommunen har gjort endringer i hvordan løsningene brukes, sier PwCs Nes.

– Behovet for å sentralisere og samle kompetanse for så å spre det ut i skolevesenet for tryggere og ansvarlig digitalisering av skolevesenet er stort, avslutter Coll.