PwC-podden: Er fremtida til norsk laks på land i utlandet?

Gjester:

• Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen

• Styreleder i Grieg Seafood, Per Grieg

• Sjømatrådgiver i PwC, Marte Vassbotten

– Tretti år tilbake produserte vi 70-80 000 tonn laks årlig. Om noen fortalte oss da at om tretti år skulle vi produsere over et tonn, så ville vi ha sagt: – Nei, det er ikke mulig! 

Ofte kan det umulige bli mulig allikevel. Det fordrer at man løser bærekraftsutfordringer som for eksempel fôrtilgang. Det skal ikke store endringer til før det blir en formidabel mulighet, sier fiskeri-og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.

– Konsesjonene må bli rimeligere

– Sjømatnæringen har vokst med 4 % hvert år. Det er mindre enn det markedet har vokst med. Mye skal til for at Norge skal fortsette å være konkurransedyktig også i fremtiden. Jeg tror det dreier seg om konsesjonstildeling. Hvordan skal vi få lov til å produsere i fjordene våre, offshore og på land? Vi klarer ikke å ekspandere til 5 millioner tonn hvis vi skal betale så mye for konsesjonene: 150kr pr kilo i rettigheter.  Med landbasert som er gratis og sjømatbaserte konsesjoner som er gratis i utlandet blir det vanskelig å konkurrere med på lang sikt. Vi må sørge for å ikke bli utkonkurrert av landbaserte anlegg som heller blir bygget i utlandet i nærheten av markedet, sier Per Grieg som er styreleder i Grieg Seafood.

Fiskeriministerens tre punkter

– Punkt 1: Vi må legge død diskusjonen om grunnrentebeskatning. Punkt 2: Vi må finne en innretning som gir kommunene incitament for å legge til rette for sjømatnæringa med areal. Punkt 3: Havbruksstrategien vi legger frem i sommer vil få med landbaserte anlegg, anlegg langt til havs og kystnære lukkede anlegg. Lykkes man med det, så vil det være mange muligheter, sier sjømatminister Ingebrigtsen.

– Jeg liker at du snakker om strategi og tenker utover horisonten, skyter Per Grieg inn.

– Sjømatnæringen er ryggraden i norsk næringsliv. Vi heier tilbake på dere! Det er et stort behov for å få flere arbeidsplasser i privat sektor. Havbruksnæringa er viktig for kysten. At det er lønnsomhet er et god utgangspunkt, sier Ingebrigtsen.

Derfor investerer nordmenn i oppdrettsanlegg på land i utlandet

Januar 2021 er det minst 55 globale prosjekt med landbasert oppdrett. 13 av disse har norske selskaper på eiersiden. Marte og teamet i Sjømatbarometeret har beregnet at rundt 65 milliarder kroner investeres i landbaserte prosjekter i utlandet. 

– Jeg er ikke tilhenger av å regulere det at noen ønsker å investere i utlandet i landbasert, sier fiskeriministeren. 

– Grunnen til at mange produserer i utlandet er utfordringer med blant annet dødelighet. Det krever mye på biologi, fiskehelse og teknologi. Pluss at konsesjonskostnaden i Norge er høy. I Grieg Seafood tror vi at vi kan doble produksjonen gjennom å produsere fisken på land først og så sette i sjø. Det er en ekspansjonsmetode som flere kommer til å starte med. I fremtiden tror jeg vi vil se mange flere landbaserte anlegg i utlandet, sier Per Grieg.

EUs taksonomi: EU må skjønne at oppdrettslaks er bærekraftig

– Vi må melde oss på prosessen med EU nå for å få EU til å skjønne at sjømat er bærekraftig i den nye taksonomien, sier Ingebrigtsen. 

– I forhold til proteinproduksjon så må vi vise frem tall og fakta. Sjømat er noe av det mest bærekraftige proteinbaserte maten vi har, sier Grieg.

– Det bekrefter også sjømatbarometeret i år, hvor bærekraftig produksjon blir sett på som den viktigste driveren til økt etterspørsel etter sjømat, forteller Marte Vassbotten.