Åtte av ti unge vil bli ledere. Leif Arne Jensen (52) mener revisjon er en god treningsarena for å nå det målet. Selv startet han med fotballkarriere.
– Du blir ikke leder på en-to-tre. Noe er personlighet. Men som i fotball så er det mye du kan trene på for å bli en god leder. Det handler om å finne det du motiveres av, sier Leif Arne Jensen, toppleder i PwC.
– Kompisene synes vel jeg var en idiot som valgte revisjon fremfor fotball. De kunne ikke fatte og begripe at jeg engang tenkte tanken, sier Leif Arne Jensen, administrerende direktør i PwC.
Jensen skjønte at han ville bli revisor da han var på jobbintervju i Coopers & Lybrand i 1993, året før han var ferdig utdannet siviløkonom på NHH.
– Han som intervjuet meg fortalte hvor viktige revisorer er for samfunnet og næringslivet. Revisorer får sjansen til å møte Norges toppledere tidlig i karrieren og har en påvirkning som er nyttig for hele samfunnet. Jeg fikk følelsen: Her har jeg lyst til å bo, forteller Jensen som har jobbet i PwC siden.
Det er lovpålagt for revisorer å møte ledelsen og styret i de selskapene de reviderer flere ganger i året.
Leif Arne rett til venstre for lagleder Erna Solberg under en bærekraftskamp på Norway Cup med næringslivet og kjendiser. Han gav maks da fløyta blåste, skadet hamstringen så han ble helt blå neste dag, men gav ikke opp. – Hodet er fortsatt fotballspiller, men kroppen henger ikke helt med lengre. Men jeg kunne jo ikke vise at jeg var skadet så jeg bare spilte på, sier lederen som gir alt når han først sier ja til noe.
Det er viktig å stoppe opp innimellom og tenke etter hva du vil bruke livet på.
Leif Arne spilte mest i førstedivisjon og flest sesonger for Åsane. Etter studiet fikk han jobb i PwC i Oslo og ble koblet til Stabæk. Da de rykket opp til eliteserien, måtte han ta et valg. Mengden av trening kombinert med jobb og familie gjorde at han som 24-åring trakk seg ut av fotballen. Han var nesten ikke hjemme. I dag er han helt sikker på at han tok det riktige valget.
– Nei, jeg har aldri hatt et mål eller drøm om å bli toppsjef. Det har bare skjedd. Jeg er ikke så opptatt av de der stillingsnivåene heller, sier Leif Arne og ler. Som om han fortalte en hemmelighet. Til tross for det ble han den nest yngste partneren i PwC Norge noensinne. 33 år gammel ble han partner. Men det er noe annet han er mer stolt av.
– En viktigere milepæl var da jeg vant en stor kunde på egen hånd. Det var mestringsfølelse, forteller Leif Arne om da han fikk Hansa Borg Bryggerier som revisjonskunde.
Leif Arne pendlet en stund mellom Oslo og Bergen, og hadde over 150 reisedager i året. I tillegg til små barn hjemme.
– Jeg dro strikken for langt og gikk på en skikkelig karamell. Jeg kom hjem fra reise, gikk og la meg, sto opp neste morgen, og husker ikke mer. Jeg svimte av. Da skjønte jeg at nå har du kjørt kroppen din for hardt for lenge, sier Leif Arne. Han måtte ta det mer med ro. Trene. Lære seg å passe på seg selv.
– Det er tre ting som er viktig å balansere i livet: Folk rundt deg som venner og familie. Jobben. Og deg selv. Spesielt med små barn så er det alltid en selv som ryker. Sett i ettertid var det nok bra jeg fikk et varsel, sier Leif Arne som i dag hopper av hamsterhjulet innimellom og tar pauser både fysisk og mentalt. En av pausene tar han i bilen mellom Oslo og Drøbak. Da skrur han av mobilen og hører på Bruce Springsteen eller klassisk.
Leif Arne forteller om en utfordring for mange ledere: Folk rundt dem sier det de tror lederne vil høre. Det gjør ikke han.
– Alle ledere, meg inkludert, trenger noen som er opptatt av å sette seg i deres situasjon og være dønn ærlig med dem. Jeg har alltid vært direkte og ærlig med kundene mine, og konsekvensen er økt tillit, sier Leif Arne som har jobbet med mange synlige personligheter som man leser om i media.
Det står i revisorloven at vi er allmennhetens tillitsperson. Det er ganske stort.
Åtte av ti unge vil bli ledere, ifølge Academic Work sin undersøkelse «Young professional attraction index». Leif Arne mener revisjon er en god utviklingsarena for fremtidige ledere og ramser opp noen toppledere som er revisor i bunn: Vegar Kulset, CEO Uno-X, Hilde Merete Aasheim, konsernsjef Norsk Hydro, Gro Bakstad, CEO Vy, Ivan Vindheim, konsernsjef Mowi, Odd Arild Grefstad, konsernsjef Storebrand. Lista er lang.
– Hvis det å lede skal gi deg god energi, så må du kunne stå støtt i lederskapet. Det starter med å lede deg selv. Mestrer du ikke det, kan du heller ikke lede andre. Øv deg på å sette ting i sammenheng. Du må være nysgjerrig og ikke være redd for andre meninger enn dine egne, forteller revisorsjefen.
Så ser han opp på de store trærne bak ham på Ekebergsletta:
– Noen ledere er som store trær. Der vokser det lite under. De fremstår som kjempedyktige. Men skal det gro under deg må du inkludere og gi ansvar, samtidig som du må skape trygge rammer. Lederskap er et lagspill. Som leder har du suksess fordi du har et lag som lykkes, sier Leif Arne og holder på fotballtemaet.
Les Leif Arnes seks lederskapsparadokser for å bli en bedre leder
Flere hundre nyansettelser og ingen ble permittert under korona: – Vi har greid å mobilisere selv om folk er dritt lei hjemmekontor. Jeg opplever at PwC-erne har blødd for drakta, sier toppsjefen i PwC og smiler med fotballstrømpene på.
Når Leif Arne snakker om revisjon så går tida fort. Han er lidenskapelig opptatt av revisorens rolle i samfunnet.
– Du er nødt til å sette ned foten når det trengs, og si ifra når ting ikke er som det skal. Din jobb er å sørge for at lederne og selskapene forteller en fullstendig og sannferdig historie til interessentene. Og vi snakker ikke bare finansielle tall, forteller revisorsjefen. Verifisering av ikke-finansiell informasjon blir en viktigere og viktigere oppgave for revisor. Det kan være knyttet til klimaavtrykk eller mangfold. Eller virksomhetsstyring og internkontroll. Eller algoritmer i en dataplattform.
Kunstig intelligens har tatt over mange av de repetitive oppgavene, og dagens revisorer bruker mer av sin tid på komplekse utfordringer. Skal du for eksempel revidere flyselskapet Norwegian under en pandemi må du forstå den markedsmessige og finansielle risikoen, ledelsens strategi for å løse det og se hvordan valgene nå vil påvirke virksomheten i fremtida.
– Dette er komplekst, utviklende og vanvittig gøy å jobbe med, forteller Leif Arne.
Leif Arne går tilbake til midten av 1800-tallet. Da vokste revisjonsbransjen i takt med industrialiseringen og utviklingen av aksjeselskapene. Man trengte en tredjepart som kunne gi investorene en trygghet om at dette selskapet gjør det de sier de gjør, og at årsregnskapet stemmer. I dag er det flere enn eiere som vil vite hvordan det går med en virksomhet: for eksempel långivere, ansatte og storsamfunnet. Folk er opptatt av mye mer enn tall. For eksempel hvilket klimaavtrykk bedriften setter.
– Det gjør at revisorens rolle kommer til å bli viktigere og viktigere fremover. Vi står i et tidsskifte hvor endringer går fort, og viktigheten av troverdighet og tillit blir viktigere. Hvis du vil være med å påvirke beslutninger i samfunnet, og bidra til at verden går i riktig klimaretning, så er revisjon midt i blinken, sier revisoren og ser utover fotballbanen. Så filosoferer han over en verden uten revisorer.
– Hvis informasjonen er feil eller dårlig vil ikke folk investere like mye. Mange vil ikke tørre å satse. Det blir mindre aktivitet, færre jobber, mindre skatteinntekter, dårligere tilbud til innbyggerne og du risikerer opprør som vi har sett i USA, forteller Leif Arne.
Han ser på meg og spør:
– Vil du bli revisor?
Leif Arne mener at ledere må bruke selskapets misjon og verdier som kompass når vanskelige beslutninger skal tas. Det kan du lene deg på når ting blir vanskelig.
– Den uka med 12. mars i fjor. Det var en stor utfordring. Å stå foran en pandemi. Vi tok beslutningen om å gå hjem før Erna gav oss beskjed om det. Det å vite at du har ansvar for 2 000 ansatte. Feil beslutning kunne ha mye å si for alle ansatte og de mer enn 20 000 kundene våre, sier Leif Arne og forteller om all usikkerheten: Kommer kundene til å ha bruk for oss? Hva om alt bare stopper opp?
– Det fantes ingen dreiebok eller noen vi kunne spørre om hvordan de gjorde det under forrige pandemi. Da var de i så fall jækla gammel, sier han på nordmørsdialekt og ler.
Jo mer det stormer rundt PwC-lederen, jo roligere og mer analytisk blir han.
– Jeg stoppet opp og tenkte på misjonen vår: Bygge tillit i samfunnet. Vi kan ikke gjøre noe dumt, tenkte jeg. Vi fant frem til prinsippene om at eierne skulle ta risikoen. Etter hvert ble jeg helt trygg på at vi hadde gjort det riktige. Partnerne skulle ta den største byrden og vi skulle beskytte våre ansatte, sier sjefen i Norges største kompetansehus (se faktaboks nederst i saken).
PwC var de eneste av de fem store revisjonshusene som ikke permitterte.
– Jeg tror det skapte en positiv energi i organisasjonen som gjorde at vi har overprestert. Energien kom av åpen og ærlig kommunikasjon, vi hadde et tydelig budskap og det skapte trygghet. Vi har greid å mobilisere selv om folk er dritt lei hjemmekontor. Jeg opplever at pwc-erne har blødd for drakta, sier han og smiler med fotballstrømpene på.
– Da jeg ble statsautorisert revisor skjedde det noe over natta: Respekten økte og jeg ble tatt på alvor. De så meg ikke lengre som bare en ung medarbeider, men, oi sann – han er statsautorisert revisor, forteller Leif Arne. Ifølge en undersøkelse av Revisorforeningen (1000 svar fra politikere, ledere og andre) svarer ni av ti at de har høy eller svært høy tillit til revisorer. 98 prosent mener revisjon er svært nyttig i samfunnet.
2000 ansatte ved 27 kontorer i hele Norge
Norges største kompetansehus: Revisorer, teknologer, økonomer, designere, ingeniører, jurister, samfunnsvitere og organisasjonspsykologer jobber sammen for å hjelpe offentlige og private virksomheter med å lykkes.
Prosjekter kan være alt fra å hjelpe bedrifter med å slippe ut mindre klimagasser, til å lage app som skal gjøre det lettere for alle å utdanne seg hele livet til å undersøke om fotballrettighetene stemmer eller ved hjelp av maskinlæring finne ut hvor mye eiendomsskatt vi bør betale.
Jobber tett med PwC i resten av verden med over 284 000 ansatte i over 150 land.
Skal vokse med 100 000 mennesker de neste fem årene.