Arbeidet i revisjonsutvalget - Hvordan sikre at revisjonsutvalget gjør de riktige tingene?

07/06/23

Revisjonsutvalgets rolle og ansvar ble utvidet gjennom lovendringer i 2021

Fokus på utvalgets oppgaver knyttet til oppfølgingen av regnskapsrapporteringsprosessen økte, og kravene til oppfølging av ekstern revisor ble utvidet. Her deler vi god praksis for revisjonsutvalgets arbeid knyttet til rapporteringsprosessen.

Vi har vært i dialog med en rekke foretak om hvordan revisjonsutvalgene har innrettet arbeidet for best mulig å ivareta rollen og oppgavene nedfelt i allmennaksjeloven, eventuelt finansforetaksloven for finansforetak. Revisjonsutvalget har per i dag ikke noen lovpålagte oppgaver knyttet til bærekraftsrapporteringen, men oppgavene kommer ved innføringen av Bærekraftsdirektivet.

Revisjonsutvalgets funksjon er å:

  • forberede styrets oppfølging av regnskapsrapporteringen og den lovfestede revisjonen,

  • overvåke systemene for internkontroll over finansiell rapportering og 

  • vurdere integriteten i regnskapsrapporteringsprosessen.

I Finanstilsynets temarapport fra mai 2022 om “Kartlegging av revisjonsutvalg” skriver Finanstilsynet at revisjonsutvalgene har et forbedringspotensial i måten de utfører oppgavene på. Finanstilsynet skriver også at de i sin kontroll av foretakene vil legge vekt på revisjonsutvalgets arbeid. 

I to tilsynsrapporter publisert i 2022 om kontroll av finansiell rapportering kritiseres foretakenes revisjonsutvalg for manglende forberedelse til styrets oppfølging av regnskapsrapporteringsprosessen.

Det begynner med instruksen for revisjonsutvalget

Om ikke instruksen for revisjonsutvalget tydelig beskriver utvalgets rolle og oppgaver, kan konsekvensen være at revisjonsutvalget ikke fokuserer på de riktige tingene. Enkelte instrukser pålegger for eksempel revisjonsutvalget et bredt ansvar for risikostyring og internkontroll som går utover lovens krav. Revisjonsutvalgets oppgaver etter loven er omfattende. Vi anbefaler derfor å begrense revisjonsutvalgets oppgaver i instruksen til det som er pålagt i loven med mindre styret bevisst ønsker at revisjonsutvalget skal ha utvidede oppgaver.

Et presist årshjul sikrer at revisjonsutvalget behandler de riktige tingene

Årshjulet er en kjøreplan for revisjonsutvalgets arbeid. Faren ved et for overordnet årshjul er at revisjonsutvalget ikke behandler de sakene utvalget er pålagt å behandle gjennom lov og instruksen for revisjonsutvalget. Revisjonsutvalget må for å ivareta oppgavene etter loven, som et minimum, møtes i tilknytning til avleggelsen av alle delårsrapporter og årsrapporten.

Typiske aktiviteter i revisjonsutvalgets årshjul

  • Forberedelse av styrets behandling av års- og delårsrapporter, herunder: 

    • Ta stilling til egen bruk av vesentlighet. 

    • Gjennomgå vurderingsposter og vesentlige hendelser av betydning for den finansielle rapporteringen.

    • Få en oppsummering fra ledelsen knyttet til risikostyring og internkontroll over finansiell rapportering som tilrettelegger for at revisjonsutvalget kan ivareta sitt ansvar knyttet til oppfølgingen av regnskapsrapporteringsprosessens integritet.

    • Oppfølging av betydningen av klimarisiko for den finansielle rapporteringen.

  • Oppdateringer på endringer i regler av betydning for den finansielle rapporteringen.

  • Gjennomgang av revisors plan for revisjonsutførelsen.

  • Gjennomgang av oppsummeringer fra revisor.

  • Gjennomgang av tilleggsrapport fra revisor i tilknytning til avleggelsen av årsregnskapet.

  • Godkjenning av tilleggstjenester levert av revisor, oppfølging av størrelsen på revisors honorar for tilleggstjenester og revisors uavhengighet.

  • For foretak som har en internrevisjon, gjennomgå internrevisjonsrapporter relatert til overvåking av systemene for internkontroll og risikostyring over foretakets regnskapsrapportering.

  • Evaluering av revisjonsutvalgets arbeid.

  • Instruks, møteplan og årshjul for revisjonsutvalget.

  • Forberede styrets behandling av bærekraftsrapporteringen, herunder internkontrollen som understøtter at bærekraftsrapporteringen er pålitelig og av tilfredsstillende kvalitet selv om denne oppgaven først blir lovpålagt når kravet til rapportering etter Corporate Sustainability Reporting Directive trer i kraft.

Får revisjonsutvalget de saksdokumenter det trenger for å ivareta oppgavene?

Revisjonsutvalget er avhengig av at administrasjonen legger til rette for at nødvendig dokumentasjon tilflyter utvalget på en god måte. Både for at oppgavene kan gjennomføres på betryggende vis, og for å dokumentere at oppgavene er gjennomført med utgangspunkt i et betryggende saksunderlag. Revisjonsutvalg i Norge har lang tradisjon for å motta vurderingspostnotater som underbygger estimater i regnskapene. Dokumentasjon som grunnlag for oppgaven med å overvåke internkontroll og risikostyring over regnskapsrapporteringen har det vært nødvendig å se nærmere på etter lovendringen i 2021. Som nevnt innledningsvis, det er manglende oppfølging av regnskapsrapporteringsprosessen som har ført til kritikk fra Finanstilsynet. 

Det gir god nytte å gjøre en nærmere vurdering av om dokumentasjonen av internkontroll og risikostyring over regnskapsrapporteringen er tilstrekkelig og tilfredsstillende for en betryggende ivaretakelse av revisjonsutvalgets ansvar og oppgaver.

Fremgår revisjonsutvalgets innstilling og anbefalinger overfor styret klart av møtereferatene?

Det er viktig at revisjonsutvalget i sine saksforberedelser overfor styret kommer med tydelige anbefalinger til det samlede styret. Se derfor nærmere på møtereferatene fra revisjonsutvalget og vurder om anbefalingene til styret kommer tydelig fram.

Er det spor av revisjonsutvalgets saksforberedelser i styrereferatet?

Revisjonsutvalgets arbeid som saksforberedende organ for styret, reduserer ikke styrets ansvar for regnskapsrapporteringen. Revisjonsutvalgets leder bør derfor redegjøre for utvalgets arbeid og anbefalinger overfor styret og dette bør tydelig fremgå av styrereferatet.

Hva med bærekraftsrapporteringen?

Revisjonsutvalget har per i dag ikke noen lovpålagte oppgaver knyttet til bærekraftsrapporteringen, men oppgavene kommer ved innføringen av CSRD, for de største foretakene med stor sannsynlighet allerede fra 2024 (minst 500 ansatte og omsetning over 320 millioner kroner eller balanse over 160 millioner kroner) og fases deretter inn gradvis for flere foretak. Det er derfor ingen grunn til at revisjonsutvalget venter med å se nærmere på bærekraftsrapporteringens innhold samt internkontroll og risikostyring over bærekraftsrapporteringen på tilsvarende måte som for den finansielle rapporteringen.

Du kan lese mer om CSRD i vår artikkel “Nå blir bærekraftsrapportering likestilt med finansiell rapportering”.

Kontakt oss

Magne Sem

Direktør | Revisjon, Oslo, PwC Norway

952 60 578

Kontakt meg

Anne Lene Stensholdt

Partner, Oslo, PwC Norway

952 60 108

Kontakt meg