Hvordan få fart på sirkulærøkonomi i Norge?

Gjester: 

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn 

Sirkulærøkonomiekspert Cathrine Barth

Programledere: 

Eivind Nilsen og Steinar Hareide

– Jeg sliter litt med at sirkulærøkonomi er gøy. Jeg syns det er vel så gøy å kjøpe nytt, sier Steinar. Han har fire vaskemaskiner og tørketromler i huset som han ikke får reparert. 

– Økonomien har en feil i ligningen sin. Vi blir alle presset til å kjøpe noe nytt. Det er noe revnende galt i systemet som gjør at det er vanskelig å reparere, sier Cathrine Barth. 

– Avskoging er en enorm utfordring. En tar mye areal for å utvinne mineraler eller drive jordbruk eller hente ut tømmer. Det å sirkulere er åpenbart viktig. Vi har svære utslipp fra prosessindustri, sement, jernproduksjon. Klarer en å sirkulære enorme utslipp fra bygg så vil det være stort bidrag til å kutte klimagassutslipp. Det å få bedrifter til å gjenvinne og la produkter vare er noe av det viktigste vi kan gjøre, sier minister Rotevatn.

Dette er sirkulærøkonomi

– Vi trenger en ny økonomi hvor vi skaper verdier for hverandre. Vi må drastisk redusere bruk av råstoff. Sirklene består av uttaksfasen, prosessindustrien, hvordan vi lagrer materialer. Så kommer produksjon, handel, shipping og til slutt ender det på et kjøpesenter hvor du får tre for to. I Norge er vi importavhengig. Meningen i en lineærøkonomi er at alt skal ende som avfall. Hele butikken er linet opp for å bruke jomfruråstoff og selge mest mulig av et produkt og du aner ikke hvor det ender. Det blir brent og forsvinner. I Norge greier vi å ta tilbake under 5% av all råstoff i verdikjeden.  

Norge skal være et foregangsland innen sirkulærøkonomi– større krav til bedriftene

– Vi må stille større krav til resirkulering, produktdesign, reparerbarhet, produktansvarsregelverk, giftfrie kretsløp. Det er uhyre komplekst og det krever at vi jobber på tvers. EØS-avtalen gir mulighet til å påvirke. I EU har vi verdens strengeste kjemikalieregelverk. Det er utrolig viktig for å få til giftfrie kretsløp. Norge har sammen med andre land jobbet for et strengere og bedre regelverk. Norge har blitt hørt. Mange i industrien har skapt furore og mener vi går for langt. Det mener ikke vi. Vi må ha strengere kjemikalieregler sånn at produkter kan bli brukt igjen. Vi må stille tøffe krav for å få gift ut av kretsløpet. Gjør vi det i et marked med fem millioner mennesker så får det global betydning, forteller Rotevatn.

Stort forbruk i Norge. Er det gulrot eller pisk som fungerer?

– En stor mengde utslipp i Norge er indirekte. Forbruket vårt går i taket. Det ser ikke ut til at vi bidrar så mye til klimaendringene? Spør programleder Nilsen. 

– I Norge tillater vi oss å forbruke mye og det er åpenbart ikke bærekraftig, svarer Rotevatn. 

– Næringslivet er løsningen. Markedet skal levere. Næringslivet er veldig endringsvillige. De vet at man må omstille seg, sier Barth.

– Så lenge det er mer lønnsomt å bygge korte livsløp for varene, er det ikke å tro på julenissen at bedriftene selv skal løse klimakrisen? 

– Jeg møter bedrifter hver dag som ønsker å gjøre en forskjell for klimaet. De vil gjøre en forskjell og de forstår at forbrukerne ønsker grønne varer. Det blir en politisk oppgave å sørge for at det grønne lønner seg. Et eksempel er at det ikke er lov i dag å bruke bioressurser på nytt, som mat, slam, fiskeslo. Vi vil ha en ryddesjau i regelverket. Det grønne alternativet må lønne seg. Vi må gjenvinne mer plast. I dag koster det ingenting å brenne plast. Vi trenger å endre det. Det finnes ikke nok skattepenger til å subsidiere det grønne skiftet. Det må koste litt, sier Rotevatn.

Hareides løgndetektortest

– Vi gjenvinner mindre enn fem prosent. Hvis vi hadde hatt en løgndetektor her og dere satte fingeren på den: Hvor mange prosent tror dere vi gjenvinner i 2030? spør Hareide. 

– Det er umulig å svare på. Ikke fordi jeg er politiker. Målet er å gjenvinne mye mer, selv om vi ikke når 100% . Det er et mål at vi skal ta vare på kloden, sier klima- og miljøministeren.

– Det er et systemskifte. Vi står fast i et lineært system. Jeg har troa på at det vil snu, og tror norsk økonomi kan gjenvinne 63% innen sju år, sier Barth.

– Når virus kan endre alt– så må vi klare å snu klimautviklingen også?, Spør Nilsen

– Det går ikke veldig bra globalt. Det er ingen grunn til å underspille de ekstremt alvorlige konsekvensene. Det går raskt, det er menneskeskapt og fører til utrydding av en million arter, ekstremvær, død, havstigning. Det er omforent forskning fra hele verden. Men løsningen er ikke bare å snakke om det. Mange tror at alt håp er ute. Det er ikke sant. Det er mye vi kan gjøre. Det er fortsatt mulig å nå Paris-avtalen. Det skjer ikke av seg selv. Det må skje ved hjelp av politikk, sier politiker Rotevatn.

– Vi må snakke om nå, ikke 2030 eller 2050. Vi må få alle mann på dekk. Vi vet hva som skal til. Norge trenger ikke å være foregangsland. Norge kan bli foregangsland på samarbeid. Jobbe med andre land, sier Barth.